I’m sorry for all the pain

I’m looking back and I can see how much pain I put you through. You tried your best to be good but I blamed you.

I remember the first time I watched small red drops finding their way down your skin.

You were a girl with big blue eyes, long golden hair and a shy smile. You had a scar over you right eye, cutting straight through your eyebrow. You were short, but never the shortest. For a while your eyes was filled with life but with time, I made sure it faded. You were so strong, really strong. Stronger than you should’ve been in such a young age.

You were strong when I couldn’t be and I’ll thank you for that. I’m sorry I put you through everything you’ve been through. I’ll take it from here, because I’ve seen how truly beautiful you are and I know we can do it,m. But first you need some rest after battling yourself for so many years.

What a day...

I can feel the water drops running down my skin. It’s cold and it gives me goosebumps. My clothes are all on the flor and I’m sitting in bed, naked with a blanket over my feet. I can hear the fire In the fireplace as I take a sip from my hot chocolate. Right now every thing is as good as perfect, but that’s not how this day started.

I had snow to over my knees, my car was running beautifully but I couldn’t get anywhere. I shoveled snow for more than an hour, my arms had gotten sore and my back had started hurting. My shoes was filled with snow, that started to melt, slowly and filled my shoes with ice cold water. At the time it didn’t feel cold at all, but I could feel that less and less blood where flowing to my foot.

When I finally got to work, half an hour too late. The power was out and I couldn’t open the store before it got back on. And when I was done at work I had to struggle for like five minutes before it wanted to start. Then I couldn’t get up a Hill I really wanted to get up and I got so mad. The roads were slippery so I barely made it home and when I got home I had to shovel snow for something that felt like a lifetime.

Noen av mine beste venner har jeg aldri møtt

Det er ikke det at jeg ikke har venner her jeg bor, for det har jeg og de er helt fantastiske!

Jeg har også venner over hele verden; som jeg har møtt. Her må jeg få takke utvekslings organisasjonen Rotary. (Du kan lese mer om dem Her )

Det er så mange venner jeg ikke har møtt enda. Venner jeg prater med på en daglig basis. Disse vennene veit nokk nesten like mye om meg som de jeg har møtt.

Nå ser jeg så utrolig mye fram til å kunne møte disse vennene! For de er helt utrolige alle sammen. Selvom ikke alle bor i Norge så skal jeg få det til.

Tattoos

Har sykt lyst på tatovering. Og her er ert lite utvalgt av hva jeg kunne tenke meg.

Den siste her er en jeg har vurdert en stund og satt på for å finne ut om jeg liker den, så om jeg ikke har gått lei etter ca fire uker så kjører jeg på å tar den!

Don’t say goodbye, don’t let him go.

I’m sitting here, with tears in my eyes and my hands are shaking a bit. The only sound I hear is my own unsteady breathing. My sight is blurry because of all the tears that haven’t escaped my eyes yet.

I can’t really explain why I’m so emotional and upset about this, but I am. Or Maybe i can. I will at least try.

It’s challenging when you’re emotional and the person you care the most about is half way around the world. I won’t talk to him for a long time and it’s an even longer time till I’ll see him. Just knowing that makes me tear up.

Every night he visits me in my dreams, tell me to be strong, make smart choices and to stay out of trouble, he tells me he loves me and miss me a lot.. that he soon will be home.. and every morning I wake up and when I figure out it’s just a dream and my eyes get super watery

I’ve made up my mind and decided I won’t follow him on his journey. This is so much harder on me than I expected and I have to be a little selfish right now if I’m going to get through. I’m happy that he gets to see the world, I truly am and I’m super excited for all the stories he can tell when he gets home! But my mind is made up, I have to let go of the pain to be able to live a little bit. And no, I’m not breaking up with him. I just need my distance for a while and some time where I won’t be reminded every day that he’s not here.

My hands start to shake more and my breath gets even more unsteady. My eyes has even more water in them than what they had when I started this post.

This year might not get the start I hoped for and it definitely hasn’t been as easy as I thought it would be. And now that I’m here, with so much time on my hands I have way to much time to miss him, luckily it makes me smile a bit that he most likely have the time of his life at the moment and that he will have all sort of stories to tell me when he gets home.

Right now, I just need my distance and not to read nor see so much of his journey. It’s just a little to much for me. Maybe it will get easier, specially when I get more to do and my life gets busier.

I don’t know what else I can say. Or should say. I just have to try to keep my head above the water and keep on swimming.

Alle starter på bunn, men bare de beste kommer seg til toppen.

Vi alle starter på samme utgangspunkt, altså helt på bunn. Er du enig?

Mest sannsynlig ikke. Men la meg forklare hvordan jeg tenker.

Vi alle starter på bunn, men det som er bunn for meg er kanskje ikke bunn for deg men midt på skalaen; og det er greit. Der hvor bunnen min er midt på skalaen din, er der jeg er bedre enn deg på noe; Og motsatt. Sånn er det bare og det er noe vi må leve med.

Og sånn mener jeg at vi ender opp med å velge forskjellige veier å gå. For om vi alle hadde vært dårlige på det samme og like gode på andre ting hadde nokk ikke verden kommet så langt.

Jeg mener også at barn fra familier der det er litt strammere økonomi har større sannsynlighet for å gjøre det bedre enn barn som får alt tilrettelagt for seg. La meg utdype dette;

Barn som kommer fra hjem med strammere økonomi lærer gjerne at man ikke kan få alt man peker på. Det er ikke alltid de har råd til gode middager, dra på kino, dra ut å spise, dyre gaver eller å dra på ferier. Noen familier må venne på krona for å få ting til å gå rundt. Jeg mener at disse barna har en enorm motivasjon til å gjøre det bra. De har vokst opp med stram økonomi og ikke muligheten til å gjøre hva de vil når de vill eller å kjøpe ting etter moten men hva de har råd til. Disse barna er nokk mer løsnings orienterte da de nokk må finne andre løsninger enn å bare bla i lommeboka om de ønsker å kjøpe noe.

De er nokk også mer vandt til å jobbe hardt fra en tidlig alder.

Jeg mener også at barna til folk med bedre økonomi har noe jeg liker å kalle «rikmansbarnas forbannelse» grunnen til at jeg kaller det dette er fordi mange av dem har blitt sydd puter under armene på og skyggelapper over øynene. Mange av dem er vandt til å få alt de peker på og blir som trassige barn om noe går mot dem. (Ta for eksempel trump, han mener han er ett geni som har klart å komme seg dit han er helt alene. 1. Faren hans har spyttet i mange penger i suksessen hand. 2. Smarte folk trenger ikke å påstå at de er smarte. 3. Han blir skikkelig trassig når ting går mot han og leker litt «min pappa er større enn din») Barna fra disse familiene tror jeg føler ett større press på å være suksessfulle. Da foreldrene er det og foreldre vil som oftest se at barna gjør det bedre enn hva de gjorde.

Jeg sier ikke at de ikke kommer til å lykkes, for det har de all mulighet til å gjøre. Jeg bare tenker at det er vanskeligere for dem enn for de som kommer fra hjem med stram økonomi.

Barn fra begge type familier har det nokk bra, de bare har forskjellig bakgrunn.

Nå som jeg har prøvd å forklare skjønner dere kanskje tankegangen min?

Vi alle starter nederst, jobber oss oppover, møter motgang, faller ned, av og til helt ned, klatrer opp, møter ny motgang, faller ned og klatrer opp igjen. Sånn mener jeg at de beste, blir akkurat det; best. De slår seg ikke til ro før de har nådd målet sitt, mens andre sier seg fornøyd når de bare er halvveis der.

Jeg lar deg gå

Er det mulig å flykte fra alt og begynne på nytt?

Dette er en hjerteskjærende historie. Vi følger en mor som er vitne til at sønnen hennes på 5 år blir påkjørt. Gjerningsmannen stikker fra åstedet og ingen skjønner at noen kunne ha hjerte til å leve med seg selv etter å ha drept ett barn. Vi følger moren i tiden etterpå hvor hun prøver å flykte fra minnene om dødsulykken.

Vi følger etterforskernes etterforsking av ulykken. Framgangsmåter og motgang.

Dette er en fantastisk bok som har fått høye terningkast. Det er en bok som er vanskelig å legge fra seg og hvert ledige minutt jeg har så setter jeg meg ned for å lese den. Boken har nesten 400 sider hvor mye blir fortalt uten å overdrive. Den er formulert godt og er veldig lettlest.

En bok jeg anbefaler på det sterkeste!

Get out of your comfort zone

Comfort zone. The place where everything is safe and sound. But there’s not much things that grows here.

Some people have a larger comfort zone than others. I still believe that it’s important to challenge yourself once in a while and step out of your comfort zone.

Personally I had a small comfort zone and I had a hard time going outside of it. This was something I worked on a lot and today my comfort zone is bigger. I also think it’s more fun to step out of it once in a while.

What do you have to do to step out of your comfort zone? Is it speaking in public? Wearing a swimsuit in the summer? Jumping on that big jump? Try something new? Wearing that dress you bought a long time ago or maybe you have to do the more extreme like sky diving or climb a mountain?

Whatever you have to do to step out of your comfort zone i believe we all should do it sometimes. It might be frightening right before you do it, but afterwards you’ll have a good feeling about doing it. You’ll be proud of yourself because you did something that wasn’t so “safe”.

I stepped out of my comfort zone not long ago when I went skiing and challenged myself to go a bit faster than I normally would. And I’m so happy I did, because now I feel great about it and I want to do it again.

I’m in your bed and you’re not here

I’m in your bed, with you comforters around me; and not your arms. My head is on your pillow and not your chest. My heat source is my dog and not your body. It’s challenging being here, specially when I can smell your scent but I can’t feel your warmth nor the wonderful feeling of safety that you give me.

I’m reading your letter over and over again and my tears are rolling down my cheek in complete silence. With the letter you gave me a chocolate, a hat, your cologne and a calculator (because I asked if I could Borrow it). I’m crying a bit more. I’m here, in your bed and you’re not. This won’t be my first night here without you, but this time it’s harder. Because when I wake up during the night, you’re not here to hold your arms around me till I fall asleep again. I have nobody to have my late night conversations with and your bed is so big that the feeling of being lonely is stronger. But it’s also easier being here, I feel I’m closer to you even if you’re half way around the world - living an adventure of a life time. You deserve this and I’m happy you’re doing it. But it doesn’t make it easier. So I wanted to tell you something:

Dearest boyfriend.

At the moment, you and I are in two separate places. And I can't even begin to tell you how much I wish you were here with me. And I won’t even talk about it, because you deserve this journey. So instead I will tell you this;

The miles between us may be hard, but being with you is so worth it. When you get home you’ll have so many stories to share with me and I can just lie on your chest and daydream about the places you tell me about. So you better make some really good memories, take some photos and explore a lot! Because when you get home, I want to hear it all!

I’ve been good, just as you told me to be. I’ve lived my life and tried to keep my mind of the fact that you’re half way around the world. And some nights it’s really challenging, I’m so used to hear you voice before I go to sleep and the “and I love you” on a daily basis.

I know I’m not that good at sending good morning messages now that you’re away, but know this; even tho I don’t, I still hope your day is awesome and that you slept well.

We haven’t talked so much since you left, to be honest. It is a challenge, because I need affection in a relationship.. and you gave me that in a perfect way! I miss our calls that lasted for hours. Your lovely laugh and your beautiful eyes!

I know you’re on the beginning of your journey and I believe the beginning will be the most challenging part for me. Just give me some time and it will be easier.

I’ll stay loyal and I will wait for you to come home. So please come home to me! I love you charming.

Sorry for a crappy picture, but it’s the last photo I took of us in his bed. The bed I’m in right now. So it means a lot to me.

Bare hev deg over dem

«En dag er du bedre enn dem, du kommer til å heve deg så Mye over dem at de angrer på Alt de har sagt og gjort mot deg»

Dette er noe jeg hører en del og det gjør meg skikkelig sinna! Ja, mobberne er en grunn til at jeg har slitet mye gjennom oppveksten. Men veit du hva? Jeg vil ikke heve meg.

For om jeg gjør det, er jeg da bedre enn det de var? I hodet mitt er jeg ikke det. Så det jeg heller vil gjøre er å strekke ut en hånd til dem og prøve å dra dem ut av dritten som fikk dem til å starte å hakke på meg.

For de er bare mennesker de og. De har følelser; og kanskje det viktigaste av alt; de gjør feil de også. Så jeg tenker at det beste er å stå sammen og komme seg ut så mye som mulig!

Jeg vil ikke heve meg over noen!

Jenta på sisteplass

Når jeg skriver dette innlegget er det ett eneste stort kaos i hodet på meg. For jeg kan ikke fortelle om hvem jeg er nå uten å fortelle om hvem jeg var.

Jeg var jenta på sisteplass. Jeg var den folk hakket på. Den siste folk ville være venner med. Den siste som ble valgt når vi skulle velge lag i fotball, Brenntball og kanonball på skolen.

Jeg ble sjenert og trakk meg mye unna. Spesielt på ungdomsskolen sleit jeg mye. Ville ikke være med folk og satt ofte for meg selv. Karakterene mine var helt elendige. Det var først når jeg byttet klasse i slutten av 10’ende at karakterene mine steg drastisk. Dette var starten på ett vendepunkt i livet mitt.

På videregående fikk jeg noen venner, men jeg var fortsatt ganske usikker på meg selv og andre. Klarte ikke være helt komfortabel.

Først i 2015 når jeg fikk ett utrolig tilbud ut av det blå og jeg valgte å bare hoppe i det; forandret livet mitt seg på alvor.

Jeg dro på utveksling til usa!

Når jeg kom tilbake var jeg ett helt nytt menneske. Jeg var mer selvsikker, ganske så selvstendig og jeg lot ikke folk pille meg på nesa lengre. Mennesker var blitt lette å lese og om noen sleit var jeg der med en gang. Jeg passet på å se alle og prøvde så godt jeg kunne at ingen skulle føle seg uten for.

Nå de siste årene har jeg virkelig levd uten for komfortsonen min. Jeg har vært på audition, vært spontan, drevet egen bedrift, nakenbadet i Hardanger, tatt en litt spontan roadtrip til Bergen og Sverige. Jeg har turt å slippe meg løs og faktisk leve litt! Jeg er veldig aktiv og trener en del. Jeg elsker å ferdes i skog og mark og tar gjerne en natt ute. Hund og hest er to dyr jeg driver mye med. Ser man bort fra det går det mye i motor, fart og spenning.

Framover nå så håper jeg på å studere i Trondhjem ett eller to år før jeg reiser videre til Stjørdal for å utdanne meg som kjøreskole lærer. Jeg har også ett stort ønske om å bli sett på TV og få prøve meg som modell.

Me, Myself And I

Fikk en kommentar hvor det var ønskelig å vite litt mer om meg. Så jeg tenkte at jeg kan poste to versjoner av dette. En som jeg skriver selv, denne kommer senere og en som en veldig god venninne har skrevet.

Dette er det hun sier om meg:

Hvem er Sol?

Sol, hvor skal en starte når en skal beskrive henne? Det er utrolig mye å si, på samme tid som få ord holder lenge. For Sol er en sånn person som hele tiden stiller opp for andre, uansett hvor, når, eller hva det skal være. Som på tross av egne vanskeligheter og erfaringer alltid er villig til å lytte øret om du har noe du må få sagt, eller har noe du må gruble deg gjennom. Og kanskje spesielt om du føler deg utenfor de andre. For ikke minst er Sol en person som lytter, hun er også en person som ser, og kommer til deg gjerne før du har hatt noe kontakt med henne.

Hun er en utrolig omsorgsfull person, som tar ansvar og passer på at alle er med, at ingen blir ekskludert, uansett hva hun holder på med. Hun har også en stor forkjærlighet for dyr, da helst hunder, som hun for øyeblikket har to av, der en er hennes egen. Ho er også humoristisk og glad i små sprell, noe som har gjort at hunden hennes for eksempel endte opp med navnet «Kjekken» noe som er like morsomt hver gang hun må ut og rope på han.

Ellers er Sol veldig glad i å kjøre, fart og spenning, trening og å ellers finne på ting med venner. Hun er med på det meste, og er gjerne den litt «gale» i vennegjengen, selv om hun gjerne også tar på seg rollen som omsorgsperson så fort hun ser et behov for det.

Du er sterkere enn du tror

Når jeg ser tilbake til Den høstdagen i fjor hvor det knakk i kjeven, så ser jeg at det var så sykt mye mere som knakk.

Jeg er ikke så glad lengre, er egentlig blitt meget misfornøyd. Du har kroppen til en med spiseforstyrrelse sa legen til meg. Men hodet ditt er friskt, du ser det selv men du sliter å gjøre noe med det.

Jeg bare så på legen med ett tomt blikk. Vi begge viste hvor jeg kunne havne om noe ikke ble gjort snart. Han virket skeptisk, nesten som han spurte seg selv om jeg var klar for dette en gang til.

Jeg tenkte at jeg aldri har vært mer klar for å ta opp kampen mot vekta.

Nå som jeg har så fantastiske mennesker rundt meg som støtter meg og er her for meg på en helt utrolig måte så kunne jeg ikke vært mere klar.

Nå som jeg har fått dag for operasjonen så er jeg virkelig klar for denne kampen, kampen om å få mer fett på kroppen. Sånn at hoftebeina mine ikke stikker så mye ut og at man ikke kan telle hvert bidige ribbein jeg har. Målet mitt er å gå opp hvertfall 7 kg.

Etter hvert skal jeg også klare å passe inn i buksene mine igjen. Haha livet er ikke lett når du får plass til en knyttneve mellom magen og buksa.

Rumpe + gymmen = usant

Noen innlegg lengre ned her skrev jeg om rumpa mi. (Her). Og jeg fikk ett spørsmål om hva jeg gjorde for å få rumpa mi så fin.

Når sant skal sies så løfter jeg ikke vekter og svetter flere timer på gymmen for å få den kroppen jeg har. Grunnen til dette er fordi jeg er ALT for lat.

Det jeg derimot gjør er at jeg setter på denne sangen (Her) på morningen da jeg synes den er ganske grei å våkne til. Lar den spille en gang før jeg tar disse tre øvelsene:

Jeg lar sangen spilles totalt 3 ganger gjennom øvelsene. Altså gjør en øvelse gjennom hele også bytter jeg øvelse når sangen er ferdig. Tar annen hvert bein annen hver gang

Quadruped hip extension;

Still deg på alle fire og strekk ut hoften samtidig som du bøyer kneet. Bøyen i kneet gjør at du bruker rumpa mer enn hamstring. Stram rumpe og mage, slik at du unngår å ta ut bevegelsen i korsryggen.

Hoftespark ut til siden;

Dette er en av mine favoritter og tar veldig bra på rumpa. Still deg på alle fire, stram rumpa og mage mens du sparker ut til siden med bøyd kne

Sideliggende hofteløft;

Dette er også en favoritt og forsåvidt tyngre enn de fleste andre. Her skal du både løfte deg hoften opp, samtidig som du løfter motstående bein.

I tillegg til disse øvelsene tar jeg utfall i trapp, altså uansett hvilken trapp jeg går i tar jeg to og to skritt av gangen.

Calf rises når jeg pusser tenner om morningen og squats når jeg pusser på kvelden.

Også går jeg mye tur i bratt/ulendt terreng i høyt tempo. Dette tar også rumpa har jeg merket

Dear ex boyfriend, this is to you.

Dearest ex.

I don’t know where to start... but...

Once upon a time we did love each other. We were happy and maybe we changed each other during our time as a couple. Maybe for the better, maybe for the worse. I can only speak for myself. We had a great time, I have memories of adventures that will be with my forever. I had so many great moments with you and I don’t regret then. Even tho you might think so.

You were and still are a great guy. You spoiled me and Knew exactly what I needed and wanted. You let me hang out with my friends who were boys. I loved the fact that we had some common interest but I also adored that you always wanted to take me with you to things I had never done before. I wish you knew how much I appreciate the things you did for me.

Even tho we’re not together. I just want you to know that I still care for you. One day i Hope you’ll find a girl who is your perfect match. That you’ll be happy and successful in life. You were a too big part of my life for me to hate you.

If you ever want to talk or need someone to talk to. I’ll be here, just a call away.

Listen To This Song

Pupper; så jævla mye press!

Jeg skal ikke legge skjul på at jeg gruer meg. Sommeren er ikke en morsom årstid nå som jeg er blitt litt eldre. Presset på oss unge er høyt og man skal gjerne gå så lettkledd som mulig uten å virke for horete.

Dette er ganske hardt for meg, da jeg sliter ganske mye med puppene mine. Ikke har jeg kløft og ikke så mye pupper heller. En ting som har gjort det litt lettere i det siste er de nye enkle bh’ene. Gjerne de med blonder på. Det er nesten som at designeren har tenkt på oss med litt mindre pupper når de laget dem.

Så til sommeren skal jeg slå ut håret og gå så lettkledd jeg bare vil. For det er ingen ting galt med puppene mine!

A$$; No way Back now

Jeg kjenner blikket ditt i det jeg går forbi, ved en tilfeldighet ser jeg i vinduet til venstre for meg. Og jeg ser, jeg ser at du snur deg, stopper opp og retter telefonen mot rumpa mi. Jeg vurderer å snu og be deg om så slette bildet du antagelig vis Tokk, men finner ut at det ikke er verdt det. For vi jenter ser mer enn det dere tror, vi legger merke til, på de utroligste måter, når blikket ditt glir ned på rompa vår. Selvom du er bak oss. Er vell kanskje dette du kan kalle øyner i nakken? Nå snur ikke folk seg bare for å se på rumpa mi. Jeg er blandt de høyere jentene, nesten 185 er jeg, med bein som er 120 lange er det ikke rart at folk snur seg. I tillegg til mine 185 cm så pleier jeg å bruke heler, og de er over 5 cm. Så jeg blir raskt nærmere 190 når jeg er ute. Det første folk legger merke til er jo så klart høyden min, de stirrer og det merkes. Nå er jeg glad i høyden min og ganske komfertabel med den. Oppmerksomheten jeg får digger jeg, det trenger jeg ikke legge skjul på. Jeg er ganske glad i den egentlig for å være ærlig. For det får meg til å føle meg bra, at jeg ser bra ut og at folk ser meg. Det er en god følelse.

Er det en ting jeg har hørt en del så er det «Til å være så lang har du en utrolig bra rompe». Det jeg tenker da er «hva har høyden min med hvor bra rompa mi er». Også lurer jeg på om den egentlig er så bra. For jeg som er lang skal vist ikke ha så bra rompe. Noen ganger lar jeg stemmene ta overhånd og jeg er overbevist om at rompa mi ikke er bra nokk, jeg er for høy til å ha en fin rompe. Sånn er det bare, i følge samfunnet. Dette er ikke Okey! Jeg er kanskje lang, men rompa mi, den er mer enn fin nokk den! Det samme hadde den vært om jeg hadde vært 20-30 cm kortere!

På slutten av dagen er det jo egentlig ikke andre som skal like rompa mi, men meg. Det er jeg som skal være stolt over kroppen min. Og nå er det faktisk på tide at jeg blir fornøyd med kroppen min. Så det er på tide å få øynene opp å se hvor fantastisk den er! Og jeg mener virkelig at rompa mi er mer enn bra nokk!

Ventetiden er den verste

Jeg føler jeg står fast. At jeg ikke kommer meg dit jeg vil. Jeg går rundt å venter, venter på en telefon som aldri kommer. Eller det er sånn det føles hvertfall.

Jeg har rast ned i vekt. Har hodet til en frisk person og kroppen til en med spiseforstyrrelse. Og jeg er IKKE stolt. Etter at jeg knakk kjeven har jeg slitet med å få i meg nokk næring. Jeg kan i skrivende øyblikke åpne munnen 1.5 cm og ikke tygge noe som er belastende for kjeven.. Det vil si at jeg ikke får lov til å spise taco, pizza, burgere, brød, grønnsaker og kjøtt for å nevne noe.

Å det å sitte med en forkjølelse oppå det hele er ikke kult. Kroppen verker og hodet er tungt. Når jeg har så lite energi som jeg har merker jeg at denne forkjølelsen tar litt ekstra på, dessverre...

Nå skal jeg drikke kakaoen min og kose meg med en film før jeg skal på jobb.

Håper du får en fin dag!

Henry

Da har lille Henry endelig slått seg til ro. Han ligger faktisk å snorker i senga si så da tenker jeg det er natta fra oss. Valper er så utrolig søte, men det er litt arbeid også.

Serier jeg har sett

Skal ikke legge skjul på det at jeg har sett en del serier, og noen av disse har jeg sett både to og tre ganger. Tenkte jeg kunne ramse dem opp, eller de jeg kommer på også kan jeg si litt hva de handler om uten å røpe for mye.

Merlin

Dette er en serie som er basert ett engelsk eventyr. Det er fra tidene hvor det var riddere, prinser og konger. Vi følger historien til en ung trollmann. Han går i lære hos en medisin mann som veit om evnene til den unge trollmannen. Det er ekstremt viktig at ingen finner ut av disse evenene, da trolldom straffes med døden.

Her er det sterke kvinneroller og en god del kjekke gutter igjennom serien!

Nikita

Dette må være en av favorittseriene mine.

Det handler om en dame som er dødsdømt men blir reddet av en organisasjon som trener henne opp for å bli en hemmelig agent. Eller det er det de forteller henne. Det tar ikke lang tid før hun skjønner hva som skjer og bryter lenkene sine og rømmer fra alt og starter å jobbe mot dem.

Dette er en veldig spennende serie med sterke kvinneroller og her er det mulig å finne mange inspirerende quotes!

Pretty little liars

Dette er en ganske så kjent serie som nokk de aller fleste av oss har sett.

Den handler om en vennegjeng som har mistet en av vennene sine og etter at denne vennen forsvinner så får de rare litt truende meldinger fra en person som kaller seg "A". Vi følger denne vennegjengen gjennom oppturer og nedturer. Drama, skole, kjærester og fester. Mens de hele tiden prøver å finne ut hvem denne personen som kaller seg "A" er.

Personlig synes jeg ikke disse kvinnerollene er så sterke, men de har litt bein i nesa av og til. Det beste med denne serien må vel være at den er ganske godt gjennomført. Her er det også noen fine gutter å se på.

Teen wolf

Her følger vi to kompiser gjennom mye overnaturlig. Den ene blir en varulv og får mange utfordringer. Denne serien er best de første sesongene før de bare smører mer og mer på. Det beste med denne serien vil jeg si at det er ganske mange gutter i bar overkropp. Hahaha, litt rart å si kanskje men det er min sanne mening

The vampire diaries og The originals

Dette er enda en overtroisk serie. Handler om vampyrer ironisk nokk. Vi følger brødrene Salvatore, Elena og venninnene hennes. Her er det mye overtro med både varulver, vampyrer og hekser med i bildet.

Jeg vil anbefale alle som har sett the vampire diaries til å se the originals. Da dette er noe som forteller litt mer om det som skjedde før vi møtte brødrene Salvatore og Elena. Og den fyller ut litt mere av seriens mangler.

White collar

Dette er også en veldig bra serie. Som handler om en mestertyv som blir med på ett FBI team. Han løser mange forskjellige saker og er til stor hjelp. Samtidig prøver han å gå bak ryggen på FBI. Dette er en serie som er veldig vanskelig å beskrive godt. Se en episode og jeg kan nesten garantere at du blir hekta.

13 reasons why

Dette er ikke en serie for noen som er lettpåvirkelig av andres handlinger og følelser. Dette er en serie hvor en jente tar sitt eget liv og forklarer 13 forskjellige grunner om hvorfor hun gjorde det.

Ganske usikker på hva jeg føler om serien da jeg sitter igjen med bannende følelser.

Lucifer

En serie om selve djevelen og hvordan han faller for ett menneske. Han ender opp med å jobbe sammen med henne og merkelige ting skjer med han som ikke kan forklares.

Once Upon a time

En serie om mange eventyr alle blandet sammen. De er flettet inn i hverandre på en ekstremt bra måte. Noen av eventyrene har en liten vri, men alt i alt veldig godt gjennomført.

En serie med kjekke gutter og sterke kvinneroller

The client list

Hva gjør du når du er arbeidsledig og mannen din bare forsvinner uten om å si ifra hvor han drar eller hvorfor han drar? Du sitter igjen med barn og må finne en inntekt som du kan leve av. Dette er det som skjer i denne serien. Utrolig sterke kvinneroller!!

The walking dead

En serie om overlevelse i en verden hvor alle som dør "våkner" opp igjen som zombier. Selv synes jeg denne er litt skrytt opp i skyene, men hver vår smak.

Orange is the new black

Livet i ett kvinnelig fengsel er vell beste måten å beskrive denne serien på. Vi følger hovedsakelig en persons opplevelser, men vi møter historien til mange flere også.

Regin

Enda en serie fra tiden med ridderene. Denne er en serie jeg har veldig sansen for. Den kan virke litt historisk og sånn som det faktisk var på den tiden, selvom det er smøret litt på.

The 100

Når jorden ikke har vært beboelig i over 100 år og 100 ungdommer blir sendt til jorden for å se om det går Ann å overleve der nede. Vi ender opp med å følge livene til disse 100 ungdommene og alle utfordringer, oppturer og nedturer. Sterke kvinneroller og kjekke gutter!

Dette er også en av mine favoritt serier

Bitten

Enda en serie om varulver, familie og drama. Er veldig lenge siden jeg har sett denne serien, så husker ikke så mye om hva den handler om.. Så tror kanskje dette er en serie jeg skal se en gang til!

The carrie diaries

Her følger vi livet til en amerikansk tenårings jente. Gjennom alt av oppturer og nedturer.

Jenta er utrolig selvstendig og sterk.

ANBEFALLES!

Hjerteknuser

I dag tidlig våknet jeg til en forespørsel om å ta over en 7 mnd gammel valp.. og siden jeg allerede har to hunder hjemme og bestemte meg for å være ett mer ja menneske i år så sa jeg ja.

Jeg mener, hvordan kunne jeg si nei til denne hjerteknuseren?!

På søndag skal jeg hente han hjem og ha han på prøve i ca 3 uker før jeg bestemmer meg.

For meg er det viktig at han går godt overens med de andre dyrene vi har hjemme. Så nå krysser jeg bare fingrene og håper på det beste!

Grillkveld med gutta

Etter jobb i dag skal jeg over til en kompis. Vi samler deler av gjengen og skal ha en skikkelig grill kveld. Vi er usikre på hvor vi skal grille. Om det blir i skogen eller på gården hans. Om det blir i skogen skal noen av oss gå på ski inn, mens ett par får ta snøscooteren. Uansett hvor det blir, blir det koselig!

Det skal bli snøscooter kjøring og kanskje noen av oss får henge etter på akebrett eller slalåmski. Vi skal nokk også kjøre litt jordebil. Utover det tror jeg vi bare skal slappe av og snakke om til som har skjedd i romjula. Er alltid noen som har noen saftige historier å komme med, så dette gleder jeg meg til.

Noen av de tingene jeg må ha med på en sånn kveld er:

- God grill mat.

Denne gangen her er jeg nokk ikke så kreativ og tenker jeg kjører burgere. Da må jeg ha med litt tilbehør da jeg synes bare burger og brød blir for tørt. Så jeg tenkte å lage en god salat jeg kunne ta med ved siden av.

- Noe å drikke.

Normalt ville det vell vært no cider jeg ville tatt med, men siden vi skal kjøre og jeg også skal kjøre hjem etter på så tar jeg med en flaske brus. Jeg pleier da å gå får eple cider eller Fanta.

- Ekstra varme klær.

Det er ikke noe jeg skal legge skjul på. Jeg er TIDENES største frysepinne. Så varmedressen skal med, det skal også ligge ett ekstra sett med ullundertøy i bilen. Tar også med ett ekstra par med votter i tilfelle de jeg har blir våte.

- Noe å sitte på.

Her tenker jeg da enten en saueskinnsfell eller ett sitteunderlag. For benker er sykt kalde å sitte på om vinteren.

- Høytaler.

For du kan være sikker på at noen har med ja, men at den går tom for strøm også sitter vi der da uten musikk. Så en ekstra høytaler skader aldri.

- Våtservietter.

Sånn at det er mulig til å vaske hendene litt. Alltid noen som klarer å bli møkkete i løpet av kvelden.

Mine 2018 mål

2018 vil bli ett bra år, det føler jeg på meg. Og om det har andre planer eller tar andre veier, så er det greit; men jeg skal gjøre alt jeg kan for å få et bra år!

Så jeg har bestemt meg for ha noen mål og jeg tenkte jeg kunne dele noen av dem med dere.

• Lese en bok i mnd.

Dette er egentlig ett mål jeg tror jeg ikke kommer til å slite med, jeg er glad i å lese og blir lett fortapt i bøker.

• Bli flinkere til å sove.

Dette er noe jeg ikke er flink på. Jeg pleier å våkne flere ganger i løpet av en natt.. En gang rundt 2 og en gang rundt 4.. På denne måten er jeg aldri uthvilt når morgenen kommer og det er så slitsomt. Så på en eller annen måte må jeg klare å snu dette.

• Se mer av Norge.

Dette er noe jeg har hatt lyst til lenge og planen har vært å gjøre dette på motorsykkel. Og nå som jeg endelig har tung lappen så ser dette meget lyst ut.

• Få vitnemål og flytte inn med kjæresten.

Er ganske lei av å bo hjemme nå, så det å komme seg ut å studere samtidig som jeg bor med en person jeg er virkelig glad i kan ikke bli annet enn god stemning!

• Få mer muskler

Starte å trene igjen. Både utholdenhet og styrke. Jeg liker å tro at ved å være i bevegelse så får kroppen min det bedre og jeg blir gladere.

• Ta mer vare på meg selv og kroppen min.

Skal ikke legge skjul på det at jeg har vært MEGET missfornøyd med utseende, og behandlet kroppen deretter. Men nå i det siste så har jeg faktisk sett at jeg ikke er så stygg som jeg skulle ha det til.

• Spise frokost hver dag.

Dette høres kanskje teit ut, men jeg er ELENDIG på å spise frokost. Og dette er noe jeg virkelig må skjerpe meg med. Jeg starter somregel dagen før klokken 09.00 og det er ikke sjeldent at «frokosten» blir spist klokken 14...

• Ha minst 3 måltider om dagen.

Ja, for med sen frokost så pleier jeg faktisk å skippe lusnj.. gå rett til middag også skippe kvelds.. Dette kan ikke fortsette

• Meditere eller gjøre yoga en gang om dagen.

Dette er noe jeg har lyst til for å ta litt mere vare på kropp og sjel. Kanskje det funker for meg kanskje ikke? Må hvertfall prøve for å finne det ut.

• Sove mere ute.

Det er svært lite som slår det å sove ute. Enten om det er i hengekøye, telt eller under åpen himmel. Sove ute noen netter er virkelig terapi for sjelen, spesielt om man har godt selskap!

• Være ett mere «ja menneske»

Det er så mange muligheter som jeg ikke har grepet som jeg angrer på. Så i 2018, da skal jeg være ett skikkelig «ja menneske»

Det kommer helt sikkert flere mål med tiden. Men disse er noen av de jeg har nå.

Hvem er jeg og hvorfor er jeg her?

Jeg har vært her i litt over 20 år. Jeg er ikke så spesiell, bare ett annet fjes i mengden. Men jeg er ganske fornøyd med det livet jeg har hatt.

På de 20 årene har jeg rukket å ha 4 oppkjøringer, eie en god del dyr, starte-drive-legge ned egen bedrift, studert i USA, studert i Norge, stryke og ta opp fag. Jeg har reist mye, vært langt nede, klatret opp igjen, gått ut av komfortsonen, vært redd, vært glad og levd livet litte granne.

Det hele startet en høst dag for 20 år siden. En liten bolle kom til verden, med kullsvart hår og mørke øyne. Som unger flest var jeg ikke i stand til så mye.. Men jeg kunne skrike, det var jeg utrolig flink til. Med tiden fikk jeg mere blå øyne og blondt hår. Jeg sluttet å skrike og startet å le mer.

Foreldrene mine skilte seg tidlig og jeg reiste mye mellom dem. Jeg var nesten som en pakke, som ble levert uten at de trang å se hverandre. Barndommen min har vært som de fleste andres. Ferieturer til England, Sverige, Danmark, Spania... Listen er lang. Uansett hvor vi var var jeg høyt og lavt. Var alltid i godt humør, smilte og lo.

Opp gjennom årene har jeg startet på skolen, prøvd ut håndball, fotball, hest og svømming for å nevne noe. Så livet mitt var ganske normalt.

Det er først nå i senere tid jeg faktisk har levd, utvidet komfort sonen min.

Jeg startet egen bedrift som 16 åring, den drev jeg i 3 år før jeg la den ned. Jeg dro til USA på utveksling, gikk på high school og levde livet som en amerikansk tennåring.

Jeg kom hjem, tokk bil og MC lappen, fikk meg kjæreste, strøk i matte og tar det nå opp igjen.

Planen framover er å bestå matten, ta ett år i trondhjem, lære meg tegnspråk, reise og oppleve mer av Norge.

Det er ett nytt år og jeg skal bli den beste jeg kan bli!